Bli kjent med Jenny:
Jenny er en åtte år gammel jente, som liker å danse og gå på tur med familie og venner. Jenny har et talent for tegning og elsker å lese bøker om eventyr. Hun er omsorgsfull og har en nært knyttet familie, som støtter henne og har opparbeidet en god forståelse av selektiv mutisme.
Selektiv mutisme var som en usynlig vegg som hindret Jenny i å uttrykke seg med ord i visse situasjoner. Hun kunne snakke fritt hjemme og med familien, men når hun var på skolen eller andre offentlige steder, opplevde hun er overveldende taushet. Det var som om stemmen hennes forsvant, og hun ble helt stille. Det var umulig å svare når lærere spurte om noe, hun fikk ikke til samtaler med gutter, men kunne viske til sin bestevenn og snakke vanlig med sin bestevenn alene. Men om hun var sammen med sin bestevenn og en til fra klassen kom nærme, stoppet Jenny midt i setningen. Hun var alltid på vakt, så ikke noen andre skulle høre henne snakke.
Dette gjorde det vanskelig for Jenny å kommunisere med lærere, klassekamerater og andre barn. Hun ønsket så inderlig å si hva hun tenkte og følte, men det var som om ordene satt fast i hennes egen hals. Jenny ble ofte ensom og isolert på grunn av dette, og det påvirket hennes tanker om egen mestring. Hun ville og prøvde ofte å snakke, men da hun likevel ikke fikk til, ble hun ofte lei seg og skuffet over seg selv.
Foreldrene hennes begynte å forstå at Jenny trengte mer hjelp. De oppsøkte en spesialist som kunne hjelpe dem med å lage en arbeidsplan for å håndtere Jennys selektive mutisme på skolen. Planen involverte små delmål og små steg for å gradvis hjelpe Jenny med å overvinne utfordringene sine.
Terapeuten arbeidet sammen med Jenny for å bygge tillit og hjelpe henne med å forstå og uttrykke følelsene sine på alternative måter, som for eksempel gjennom tegning og skriving. De begynte med små skritt. Foreldrene og lærerne støttet Jenny hele veien. De visste at det ville ta tid, men de var fast bestemt på å hjelpe henne. Jenny var også modig og dedikert til å overvinne utfordringene sine.
Her er hennes arbeidsplan til inspirasjon og til individuell tilpasning for andre:
Mål:
1. Hjelpe Jenny med å gradvis overvinne selektiv mutisme og bli i stand til å kommunisere mer effektivt i ulike sosiale situasjoner. Skolen var det vanskeligste stedet for Jenny, og oppgavene vil derfor være i en skolekontekst.
2. Øke Jenny sin selvtillit og trygghet når det gjelder kommunikasjon.
Steg og Tiltak:
1. Diagnose og evaluering:
– Start med en fullstendig vurdering og diagnose, altså en henvisning til BUP. Fastlegen kan henvise og beskriv grundig utfordringene og legg gjerne med skriv fra skolen om det samme.
– Identifiser spesifikke situasjoner der Jenny har problemer med å snakke og vurder alvorlighetsgraden av hennes selektive mutisme. Sjekk nøye om det er komorbiditet involvert, for det har betydning for tiltak.
2. Terapi:
– Registrer Jenny for jevnlige terapitimer med en spesialist som har erfaring med selektiv mutisme, for å hjelpe Jenny med å håndtere sine angst og kommunikasjonsutfordringer.
– Legge en plan med terapeuten- starte der barnet er.
– Terapien kan omfatte at man snakker med barnet om SM, foreldreveiledning, skoleveiledning, eksponeringsterapi/ sliding in, følelseshåndtering, mindfullness, strategier for å håndtere angst.
– Appen Quiet V kan brukes til å inspirere til eksponering, registrere oppgaver og følge utviklingen når de fullføres.
3. Familiestøtte:
– Foreldre og søsken bør involveres for å lære hvordan de kan støtte Jenny.
– Familiemedlemmer bør oppmuntre Jenny til å bruke språket hjemme og oppmuntre henne til å kommunisere. Gi tid til respons, men ikke press.
4. Skolemiljø:
– Samarbeid med skolen for å skape et støttende og inkluderende læringsmiljø for Jenny. Opplæring for å gi forståelse av SM, samt hvordan man kan lage et trygt miljø. Trygghet er av stor betydning både for læring å for å kunne jobbe med eksponering, så alltid trygghet først. Evt. da tiltak/ eksponeringsøvelser i samarbeid med skolen.
– Lærere og ansatte bør være oppmerksomme på Jenny sine utfordringer og gi henne tid og mulighet til å svare på spørsmål, men ikke bidra til talepress.
5. Alternativ kommunikasjon:
– Gi Jenny alternative måter å uttrykke seg på på veien til tale, for eksempel gjennom tegning, skriving eller bruk av bilder. Ha for eksempel en liten whiteboard tilgjengelig på skolepulten. Dette kan bidra til å redusere presset på muntlig kommunikasjon i begynnelsen. Jobb aktivt med å bruke alternative former, for det skiftelige er også en form for kommunikasjon.
7. Selvoppfølging:
– Lær Jenny å gjenkjenne tegn på angst og utvikle mestringsteknikker for å håndtere dem.
-Involvere henne i eksponeringsoppgavene og mål
– Oppmuntre henne til å føre en egen journal der hun kan reflektere over fremgang og utfordringer.
8. Feiring av milepæler:
– Feire hver lille suksess underveis for å oppmuntre Jenny og styrke hennes motivasjon.
9. Regelmessig evaluering:
– Planlegg regelmessige møter med terapeuten for å vurdere fremgang og justere arbeidsplanen etter behov. Mestring må oppleves underveis.
Det er viktig å tilpasse planen til individuelle behov og fremgang. Forbered barnet ditt på forhånd. Involver de i planleggingen og gi de valgmuligheter. Gjør rollespill og øv hjemme, før dere gjør de i annen kontekst.
Hvis det er hensiktsmessig i forhold til oppgaven, forbered også de andre involverte personene. Informer de om målene til barnet ditt og hvordan de kan bidra, samt hva de ikke bør gjøre.
Ha en alternativ plan klar i tilfelle oppgaven blir for utfordrende. Du kan bruke mer tid på forberedelse, øve litt mer og deretter prøve på nytt, eller gå tilbake et steg på veien. Målet er at barnet ditt opplever suksess på en eller annen måte, slik at du ikke forsterker unngåelsesatferden.
Forslag til oppgaver på ulike stadier ligger til bruk i Quiet V her
Jenny er en fiktiv jente og bilder er laget ved hjelp av AI.
Tekst av Ina Helgesen
