Quiet V app oppgaver som du tilpasser individuelt ettersom hvor du er på reisen ut av tausheten.
Før dere starter:
Det viktigste poenget her er å huske å tilpasse oppgavene til barnets individuelle behov og komfortnivå når man arbeider med barn/unge som har selektiv mutisme og angst. Dette innebærer å være tålmodig, oppmuntrende og gi ros for innsats og fremgang. Unngå å tvinge barnet til å snakke eller sette dem under press, da dette kan øke angstnivået. Trygghet i eksponeringssituasjoner er viktig før dere starter.
Forbered barnet på forhånd. Involver de i planleggingen og gi de valgmuligheter. Gjør rollespill og øv hjemme, før dere gjør oppgaven i annen kontekst.
Hvis det er hensiktsmessig i forhold til oppgaven, forbered også de andre involverte personene. Informer de om målene til barnet ditt og hvordan de kan bidra, samt hva de ikke bør gjøre. Om dere skal øve på å bestille mat på en cafe, gå først å snakk med de ansatte der og forklar at dere skal øve, slik at de har en viss forståelse og gir barnet tid.
Ha en alternativ plan klar i tilfelle oppgaven blir for utfordrende. Du må kanskje bruke mer tid på forberedelse, øve litt mer, bryte ned målet i mindre delmål for å gjøre det mer oppnåelig og deretter prøve på nytt, eller gå tilbake et steg på veien. Vi kan gradvis utfordre dem etter hvert som de blir mer selvsikre. Målet er at barnet opplever mestring på en eller annen måte, slik at du ikke forsterker unngåelsesatferden.
Quiet V er et hjelpeverktøy for selektiv mutisme, som anbefales å bruke sammen med en som kan veilede og legge inn tilpassede oppgaver (forslag til oppgaver på nettsiden, link i app fra der du kan legge til egne oppgaver). Dette kan være en spesialpedagog, PPT, BUP eller en forelder. Quiet V kan derfor brukes i samarbeidet mellom hjem og hjelpeinstanser som er påkoblet, for hjelpen må skje på de arenaer barnet strever mest, som ofte skole/barnehage.
Den er laget for at du aktivt skal jobbe med eksponering og oppmuntre til å fortsette å gjennomføre eksponeringsoppgaver. Det er viktig å starte tidlig med å jobbe seg ut av tausheten, slik at denne versjonen er designmessig beregnet på barn, men kan brukes og tilpasses alle for det. Dette er en app som skal brukes og jobbes med over lenger tid.
Om du trenger hjelp til å tilpasse oppgaver ytterligere, kan vi anbefale å ta kontakt med Linda Steinsland hos Snakkero SelektivMutismeSenter. Helfo kan gi støtte til logopedbehandling dersom kommunen eller fylkeskommunen ikke har et tilfredsstillende logopedtilbud til pasienten, og selektiv mutisme gir rett til denne støtten.
Bruke beroligende strategier:
– Lære barnet avspenningsteknikker, som dyp pusting eller visualisering, for å håndtere angstfølelser. Snakk om følelsene som oppstår, fryktfølelsen, hvordan de skal håndtere det når det føler at de feiler osv.
– Identifisere beroligende gjenstander eller teknikker som barnet kan ha med seg, for eksempel en stressball eller en visselignende lyd.
En kvalifisert fagperson/veileder kan hjelpe med å utvikle en mer spesifikk og tilpasset handlingsplan og oppgaver dere kan legge inn selv for barnet.
Samme oppgave bør gjøres mange ganger.
Videre børe dere har jobbet gjennom disse stegene for å skape trygghet:
Foreldre bør involveres aktivt i behandlingsprosessen. De kan lære strategier for å støtte barnet hjemme og i sosiale situasjoner.
Overganger/tilvenning: «For mange av disse barna kan noe så vanlig som en for rask tilvenning til barnehagen være så vanskelig at de slutter å snakke. Det å la være å snakke blir det de kan kontrollere i den nye situasjonen.»- Heidi Omdal om barn med selektiv mutisme.
Først må trygghet på plass og en lang foreldreaktiv tilvenning (se Drugli sitt arbeid), gode forberedelser kan hjelpe mange.
Defokusert kommunikasjon:
Denne tilnærmingen innebærer å flytte fokus vekk fra selve talen og heller konsentrere seg om andre aspekter av kommunikasjon.
Slide in
Bygg tillit med barnet ved å skape et trygt og støttende miljø. Gi dem tid til å bli komfortable rundt deg og andre omsorgspersoner. Begynn med små, ikke-truende aktiviteter som ikke krever tale, for eksempel tegning, spill eller kreativ lek. Dette vil hjelpe barnet med å bli komfortabel i din tilstedeværelse. Videre kan flere personer introduseres.
NB! Dere kan ofte starte med å lage mange ulike oppgaver som går på slide in. Bruk barnets interesser som inngang.
Trappetrinnsmodellen (slide-in): Trappetrinnsmodellen er en form for eksponeringsterapi, der barnet starter i en situasjon som er litt ubehagelig, men som barnet fint får til å gjennomføre. Eksponeringsoppgaven blir gjerne gjennomført 2- 3 ganger pr uke- ca. 30 minutter hver gang.
I trappetrinnsmodellen følger man ofte i flere trinn, som har forhåndsbestemte mål med økende vanskelighetsgrad. Barnet flyttes da over i neste modul når kriteriene i modulen man jobber med er oppnådd. Som i annen angstbehandling er det viktig at barnet blir i situasjonen lenge nok til at barnet kjenner at frykten blir mindre, selv om den kanskje ikke helt blir borte. Behandlingen foregår i et eget rom på skolen sammen med mor eller far og kontaktpersonen på skolen. Målet i hver modul er at barnet snakker med normal eller tilnærmet normal stemme i hver av modulene. (Se eksempel på en måltrapp lenger ned på denne siden).
Her er målene i de ulike modulene:
1. Barnet gjør en aktivitet som krever snakking (f.eks. et spill eller en lek) sammen med en foreldre med døren lukket. Kontaktperson er utenfor.
2. Barnet gjør en aktivitet som krever snakking (f.eks. et spill eller en lek) sammen med en foreldre med døren åpen. Kontaktperson er utenfor. Barnet snakker med forelder.
3. Barnet gjør en aktivitet som krever snakking (f.eks. et spill eller en lek) sammen med en foreldre og kontaktperson innenfor døren. Kontaktpersonen driver da med noe annet.
4. Barnet gjør en aktivitet som krever snakking (f.eks. et spill eller en lek) sammen med en foreldre og kontaktperson ved siden av. Kontaktpersonen driver da med noe annet.
5. Kontaktpersonen sitter og følger med på aktiviteten som drives.
6. Kontaktpersonen deltar i aktiviteten som drives.
7. Kontaktpersonen og barnet gjør snakkeaktiviteten sammen, mens forelder ser på.
8. Kontaktpersonen og barnet gjør snakkeaktiviteten med uten foreldre til stede.
Etter at alle disse modulene er gjennomført, gjør man samme prosedyre, der kontaktpersonen tar forelderens rolle og man jobber med å få inn læreren. Man kan gjenta dette med en rekke personer- både voksne og barn, slik at barnet med selektiv mutisme etter hvert har snakket med mange personer på skolen.
Oppgaver til bruk i app`n Quiet V
Non-verbale oppgaver
1. Rollespill: Sett opp en leke- eller rollespillsituasjon der barnet kan uttrykke seg gjennom handlinger og kroppsspråk. La barnet være en karakter eller rolle som de føler seg komfortable med, og oppmuntre dem til å handle ut forskjellige situasjoner uten å bruke ord.
2. Visuelle hjelpemidler: Lag et kommunikasjonskart eller en tavle med bilder eller symboler som representerer forskjellige aktiviteter, følelser og behov. Oppmuntre barnet til å peke på eller peke på bildene for å kommunisere sine ønsker og behov.
3. Mimikk og gestikulering: Øv på å uttrykke følelser og informasjon gjennom ansiktsuttrykk og gestikulering. Lag en “følelsekollage” med bilder av ulike ansiktsuttrykk, og be barnet om å etterligne dem eller peke på det ansiktsuttrykket som passer best til deres følelse i øyeblikket.
4. Aktivitetsbaserte oppgaver: Velg aktiviteter som fokuserer på non-verbal kommunikasjon, for eksempel tegning, maling, lek med dukker eller bygging med klosser. Oppmuntre barnet til å bruke disse aktivitetene som en måte å uttrykke seg selv og kommunisere uten bruk av ord. De kan også til å bli kjent med nye personer/ slide in.
5. Speiling: Gjennomfør speilingsøvelser der barnet skal etterligne dine bevegelser og handlinger. Dette kan hjelpe barnet med å øve på å tolke og etterligne non-verbale signaler. Bruk humor.
6. Samarbeidsoppgaver: Planlegg oppgaver eller spill som krever samarbeid og kommunikasjon, for eksempel å bygge en blokkby eller løse et puslespill sammen. Oppmuntre barnet til å bruke non-verbale metoder for å samarbeide og kommunisere med deg eller andre deltakere.
7. Bevegelsesbaserte oppgaver: Introduser oppgaver som involverer kroppsspråk og bevegelse, for eksempel danse, lage en koreografi eller spille “Simon says” med bevegelser i stedet for ord.
8. Skriftlig er også kommunikasjon og her kan det være fint å øve på og bygge relasjoner gjennom skriftlig kontakt. Send meldinger, skrive mail til nye personer dere jobber med en relasjon med. Opprett en chatgruppe på meldinger med venner/familie og øv på delta og svare
9. Bruke alternative former for kommunikasjon, for eksempel skriftlig lapp eller peking på produkter i butikken du ønsker deg.
10. Skriftlig kommunikasjon: Føler du deg ikke bra på skolen? Øv på å skrive hvorfor, slik som jeg har vondt i hodet, og gi til lærer.
11. Skriftlig kommunikasjon: Trenger du hjelp til å komme videre med en oppgave på skolen? Øv på å bruke en lapp hvor det står; kan du hjelpe meg?
12. Smileøvelse: Oppmuntre barnet til å øve på å smile til en i klassen hver dag.
13. Ordspill: Lag et spill der barnet kan bruke ord eller setninger for å uttrykke seg uten krav til å snakke. Dette kan være gjennom å lage setninger med bokstavmagneter eller puslespill med ord.
14. Lytt til en lydbok sammen: Velg en lydbok og lytt til den sammen med barnet. Etterpå kan de skrive ned eller tegne hva de likte eller ikke likte med historien. Dette gir dem en anledning til å uttrykke seg skriftlig etter å ha lyttet til noe.
15. Klapp sammen: Når du er i en gruppeaktivitet, kan du delta ved å klappe sammen med de andre. Progresjon: Begynn med å klappe forsiktig sammen med en voksen, og deretter øk intensiteten og deltakelsen sammen med gruppen.
Gestikulering
1. Simon sier: Spill en versjon av “Simon says” der du bruker gestikulering i stedet for ord. Du kan be barnet om å gjøre forskjellige bevegelser, som å peke på nesen, vifte med hånden, eller lage en “thumbs up” bevegelse. Barnet må bare gjøre bevegelsene når du sier “Simon sier” først.
2. Skattejakt med gestikulering: Sett opp en skattejakt der barnet må finne skjulte gjenstander ved hjelp av dine gestikuleringer. Du kan for eksempel peke i retningen av gjenstanden eller bruke ulike bevegelser for å indikere hvor barnet skal lete.
3. Historiefortelling med gestikulering: Lag en historie sammen med barnet ved å bruke gestikuleringer. Du kan be barnet om å velge en historie fra en bok eller oppmuntre dem til å dikte sin egen historie. Mens du forteller historien, kan du bruke gestikuleringer for å illustrere forskjellige hendelser eller handlinger.
4. Rollespill med gestikulering: Lag rollespillssituasjoner der barnet må bruke gestikuleringer for å kommunisere og løse problemer. For eksempel kan dere late som dere er i en restaurant, og barnet kan bruke gestikuleringer for å bestille mat eller be om regningen.
5. Kortspill med gestikulering: Bruk en kortstokk og lag et spill der dere må kommunisere ved hjelp av gestikuleringer. For eksempel kan hver kortfarge representerer en annen gestikulering, og dere må bruke riktig gestikulering for å spille kortene.
6. Gestikuleringssang: Finn en kjent sang og oppmuntre barnet til å gestikulere ulike bevegelser som passer til sangens tekst eller melodi. Dette kan være en morsom måte å kombinere musikk, bevegelse og kommunikasjon.
7. Skulpturuttrykk: Gi barnet leire eller modelleringsmasse og be dem om å lage skulpturer som uttrykker forskjellige følelser eller situasjoner. De kan bruke gestikulering i form av håndposisjoner, ansiktsuttrykk eller kroppsposisjoner for å uttrykke det de ønsker å formidle.
8. Vinke: Når noen sier “hei” til deg, kan du vinke tilbake.
9. Svar med kroppsspråk: Når en lærer kommer bort til deg på skolen og spør deg om noe, prøv å svare med kroppsspråket ditt, slik som tommel opp, riste på hodet..
10. Hodebevegelser som svar: Er du sulten? Kan du nikke på hodet for “ja” eller riste på hodet for “nei.”
11. Peke: Kan du vise meg veien? Kan du peke i retning du vil at personen skal gå?
12. Tommel opp/ned: Synes du dette er bra? Kan du gi en tommel opp for “ja” eller tommel ned for “nei.”
13. Signaliser med kroppsspråk: Vil du ha mer? Kan du signalisere at du ønsker mer av noe?
14. Signaliser med kroppsspråk: Er du lei deg? Kan vise et trist ansiktsuttrykk eller tørke en tåre fra øyet?
15. Signaliser med kroppsspråk: Klarer du det selv? Kan du gi en bestemt gest som viser at du kan håndtere situasjonen på egenhånd?
Vi hvisker
1. Hviske-lek: Lag en lek der barnet må kommunisere med deg eller andre deltakere ved å hviske. Dere kan stille hverandre spørsmål eller gi instruksjoner til hverandre ved å hviske svarene eller beskjedene.
2. Rollespill med hvisking: Sett opp rollespillssituasjoner der barnet må bruke hvisking for å uttrykke seg. Dere kan late som dere er på et hemmelig oppdrag, eller at dere er i en bibliotek eller kirke der det er nødvendig å snakke lavt.
3. Hviskende historiefortelling: Start en historie sammen med barnet, og hver person legger til en del av historien ved å hviske. Dere kan bytte på å hviske setninger eller avsnitt, og se hvordan historien utvikler seg.
4. Hemmelige ord eller setninger: Lag en liste med hemmelige ord eller setninger som barnet må hviske til deg eller andre personer. Oppmuntre barnet til å være tydelig og hørbar selv om de hvisker.
5. Hvisking med støtteord: Gi barnet et sett med enkle ord eller setninger som de kan hviske høyt for å uttrykke seg. Disse ordene eller setningene kan være relatert til deres daglige rutiner, interesser eller behov. På denne måten kan de gradvis øve seg på å snakke høyt og bruke flere ord.
6. Bygg hviskende tillit: Oppmuntre barnet til å hviske til deg eller en annen trygg person om ting de liker eller er interessert i. Dette kan bidra til å bygge tillit og gradvis øke barnets komfortnivå med å bruke stemmen sin.
7. Svare på spørsmål: Når du er i butikken med en voksen du er trygg på, svar på spørsmål den voksne stiller deg, selv om det er andre der.
8. Hviske på cafe: Om du er på cafe, kan du hviske til en voksen du er sammen med, hva du ønsker å spise.
9. Si det på likt: Dette er en oppgave vi gjør ofte, fordi den setter ikke fokus kun på den ene som skal snakke. Vi starter ofte med å si ha det, for da kan vi bare gå videre og trenger ikke si mer. Slik som for eksempel på ferie og barnet med SM ønsket å si noe på deres språk og vi valgte da å si “ha det” på likt når vi gikk ut av butikker. Det blir god mestring når barnet sier noen sammen med en trygg person, selv med hviskestemme. (Dert er flere si det sammen oppgaver lenger ned på siden i neste steg).
Oppgaver for de som er lenger i prosessen mot tale
Hver oppgave kan deles opp slik som denne måltrappen logoped Linda Steinsland har fylt ut her.
- Hovedmål: Snakke med tante
Nivå 1: Trygghet og relasjonsbygging
– Skape en trygg og støttende relasjon med tanten.
– Utvikle tillit og følelse av komfort i nærvær av tanten.
– Bygge opp positiv forventning og motivasjon for å kommunisere.
Nivå 2: Non-verbal kommunikasjon
– Praktisere non-verbale former for kommunikasjon med tante, for eksempel nikking, smil eller bruk av gester.
– Gradvis utvide bruken av non-verbale signaler for å uttrykke ønsker, behov eller følelser.
Nivå 3: Ordspråk og enkle setninger
– Øve på å uttrykke seg gjennom ordspråk og enkle setninger med tanten.
– Praktisere bruk av spørsmål og svar for å initiere samtaler.
Nivå 4: Utvidelse av emner og lengre samtaler
– Gradvis utvide kommunikasjonen med tanta til å inkludere ulike emner av interesse.
– Praktisere lengre samtaler og utveksling av meninger og følelser med tanten.
Nivå 5: Uavhengig kommunikasjon og vedlikehold
– Oppmuntre til uavhengig kommunikasjon med tanten uten behov for ekstern støtte eller veiledning.
– Mestre kommunikasjon i ulike situasjoner med tanten, for eksempel ved familiearrangementer eller sosiale sammenkomster.
2. Hovedmål: Handle selv i butikken
Nivå 1. Utvikle tillit og komfort i butikkmiljøet:
– Besøke butikken regelmessig uten forventning om å handle.
– Bli kjent med butikken, utforske ulike deler av butikken og bli kjent med layouten. Vis at du selv snakker med personalet.
Nivå 2. Øve på kommunikasjon og muntlige ferdigheter:
– Delta i rollespill der barnet kan praktisere å bestille varer, stille spørsmål eller be om hjelp.
– Bruke alternative former for kommunikasjon, for eksempel skriftlig lapp eller peking på produkter.
Nivå 3. Gradvis øke eksponeringen for utfordrende situasjoner:
– Start med korte og enkle handlinger, for eksempel å plukke opp et enkelt element en ønsker å kjøpe.
– Øke gradvis kompleksiteten ved å legge til flere elementer eller håndtere betaling. Først med nøyaktig sum i kontanter. Utvide senere til å motta veksel.
3. Hovedmål: Å kunne handle selvstendig på en kafé
Delmål 1: Kjennskap til kaféprosessen
– Lære om ulike typer kaféer, deres menyer og bestillingsprosedyrer.
– Forstå hvordan man navigerer på kafémenyen og velger ønsket mat og drikke.
Delmål 2: Øvelse i bestillingsprosessen
– Praktisere å lese høyt og tydelig fra menyen når man bestiller.
– Øve på å stille spørsmål til betjeningen angående ingredienser eller spesifikke preferanser.
– Simulere bestillingssituasjoner hjemme eller i rollespill med en bekjent.
Delmål 3: Håndtering av betaling
– Lære om ulike betalingsmetoder som kontanter, kort eller mobilbetalinger.
– Forstå hvordan man betaler ved kassen eller betalingstilbudet som brukes på kafeen.
– Øve på å håndtere penger eller betalingskort og utføre betalingen korrekt.
Delmål 4: Håndtering av servering
– Lære om serveringssystemet på kafeen, inkludert henting av bestilling og henting av mat og drikke.
– Praktisere å håndtere brett eller boller for å transportere mat og drikke til bordet.
– Øve på å be om ekstra tilbehør eller eventuelle endringer i bestillingen.
Delmål 5: Uavhengig kafebesøk
– Besøke en kafé med veiledning og støtte, og gradvis utføre bestillings- og betalingsprosessen selvstendig.
– Bygge opp selvtillit og trygghet i å håndtere hele kafeopplevelsen uavhengig.
– Mestre eventuelle utfordringer eller problemer som kan oppstå under kafebesøket.
Delmål 6: Generalisering og vedlikehold
– Besøke ulike kafeer og utføre bestillings- og betalingsprosessen selvstendig.
– Oppmuntre til regelmessige kafebesøk for å opprettholde ferdighetene.
4. Videosamtale – Delta i en videosamtale med et familiemedlem/venn. Bør gjøres jevnlig over tid, for eksempel en gang i uken.
5. Vis fram egen hobby/interesse – La barnet snakke om sine egne interesser/hobby. Dette kan gjøre det lettere å “slide-in” i samtaler da de deler noe de er lidenskapelige opptatt av. Det kan være lurt å ta med et bilde, figur, stein eller hva som hører til interessen, for å komme i gang med en samtale.
6. Videofremføring – Om de andre i klassen skal ha muntlig fremføring, spill inn din egen fremføring på video til lærer.
7. Videofremføring i gruppe – Om de andre i klassen skal ha muntlig fremføring, spill inn din egen fremføring på video til lærer og en liten gruppe.
8. Kompliment: Oppfordre barnet til å gi et kompliment til en i klassen, enten muntlig eller skriftlig.
9. Daglig utfordring: Ha en daglig utfordring som kan være noe som å si “hei” til en jente i klassen eller spørre om noe klasserelatert.
10. Initiativ: Ta initiativ til å spørre en venn om dere skal finne på noe sammen. Muntlig eller skriftlig etter individuell tilpasning.
11. Be om hjelp på biblioteket: Forsøk å spørre bibliotekaren om hjelp til å finne en bestemt bok eller ressurs. Dette kan bidra til å styrke evnen til å be om hjelp fra autoritetsfigurer.
12. Positive bekreftelser: Oppmuntre barnet til å skrive ned positive bekreftelser om seg selv og deretter vise dem til seg selv eller en trygg voksen.
13. Planlegge en sammenkomst: Be barnet om å planlegge en enkel sammenkomst eller aktivitet med venner, for eksempel å se på en film, spille spill eller ha en piknik. Dette gir dem en mulighet til å ta initiativ i å styrke vennskap.
14. Styrke vennskap online: Hvis det er aktuelt, oppmuntre barnet til å delta i positive online-interaksjoner med klassekamerater, for eksempel å dele positive kommentarer eller bidra konstruktivt til online-diskusjoner.
Si det sammen oppgaver: Å si noe sammen med en annen person er en god øvelse for selektiv mutisme fordi det reduserer presset på barnet til å snakke alene. Når ordene blir sagt i kor med en trygg voksen eller venn, blir opplevelsen mindre skremmende, og barnet føler seg støttet. Denne teknikken kan hjelpe barnet å bygge selvtillit og gradvis venne seg til å bruke stemmen i sosiale situasjoner. Det å snakke sammen gir også en følelse av fellesskap, noe som kan redusere angst og gjøre det lettere å ta neste steg mot å snakke på egen hånd. Disse oppgavene kan tilpasser til mange ulike sosiale situasjoner og oppgavene kan tilpasses etter barnets individuelle behov og hvor komfortabelt barnet er med å snakke i ulike situasjoner. Det er viktig å huske på at progresjon bør skje gradvis, og at barnet skal føle mestring underveis. Under er noen eksempler. Som nevnt tidligere har vi gjerne startet med å si noe sammen når vi forlater en butikk.
1. Si det sammen: Når du er i en liten gruppe, kan du sammen med en voksen si “Jeg heter…” etterfulgt av navnet ditt. Progresjon: Start med å hviske navnet ditt sammen med den voksne, deretter øk til å si det høyt.
2. Skriv en enkel lapp til læreren, som “Her er lekseoppgaven min”, og gå sammen med en voksen for å levere lappen. Progresjon: Start med at den voksne sier setningen når lappen leveres, deretter prøv å si det sammen med den voksne, og til slutt selv.
3. Si hei sammen: Når du møter noen du kjenner, kan du sammen med en voksen si “hei” eller “hallo” til personen. Progresjon: Start med å si det sammen med en voksen i kor, og etter hvert prøve å si det selv.
4. Les sammen: Når du er hjemme eller på et trygt sted, kan du lese en kort setning fra en bok høyt sammen med en voksen. Progresjon: Begynn med å hviske setningen sammen med den voksne, og gradvis øk volumet til du kan lese det høyt på egen hånd.
5. Handle sammen: Når du er i en isbar, kan du hviske til en voksen hvilken smak du vil ha, og deretter kan du prøve å bestille selv sammen med den voksne. Progresjon: Hvis det går bra, kan barnet prøve å bestille selv, først stille, og deretter med høyere stemme.
6. Velge musikk: Hvis du er på et sosialt arrangement med en spilleliste, kan du si navnet på en sang du ønsker å høre til en voksen eller en venn som kontrollerer musikken. Progresjon: Start med å hviske sangens navn til en voksen, deretter øke til å si det lavt, og til slutt si det direkte til den som kontrollerer musikken.
7. Ta telefonen: Når telefonen ringer, kan du sitte sammen med en voksen og si “hallo” eller et annet enkelt ord når dere sammen tar telefonen. Progresjon: Start med å bare lytte, deretter si “hallo” sammen med den voksne, og etter hvert si det selv.
8. Svare sammen i klasserommet: Hvis klassen blir spurt om noe hvor flere kan svare, kan barnet sammen med en voksen (eller hele klassen) si svaret høyt i kor. Dette kan bidra til at barnet føler seg inkludert uten å være midtpunktet. Slik at hvis læreren stiller et spørsmål til hele klassen som kan besvares med “ja” eller “nei”, kan barnet si det sammen med klassen i kor.
På skolen har elever med selektiv mutisme ofte en venn de føler seg trygg på, som kan ende opp med å snakke på deres vegne. Selv om dette kan hindre barnet i å bruke sin egen stemme, kan det også være en verdifull ressurs i treningen. Ved å snu om på dette og bruke vennen i “si det sammen”-øvelser, kan barnet gradvis bygge selvtillit til å snakke. Når de sier noe sammen med en venn, reduseres presset på barnet, og det blir en naturlig overgang til å snakke selv. Dette skaper en trygg og støttende måte å øve på tale i sosiale situasjoner.
9. Hilse på læreren sammen: Når eleven kommer inn i klasserommet om morgenen, kan de sammen med en annen elev si “God morgen” til læreren.
10. Si navn på dagen sammen: Når læreren spør hvilken dag det er, kan barnet si navnet på dagen sammen med en annen elev, for eksempel “Det er mandag”.
11. Gi beskjeder sammen: Når læreren ber noen gi en beskjed til klassen, kan barnet si en kort beskjed sammen med en annen elev. For eksempel, “Vi skal ha friminutt nå”.
12. Gi svar under quiz: Hvis klassen har en quiz eller et spill, kan barnet delta ved å si svaret sammen med en annen elev når det er gruppens tur.
13. Si høflighetsfraser sammen: Når dere forlater klasserommet, kan barnet sammen med en annen elev si “Ha det bra” til læreren eller de andre elevene.
14. Gi svar i gruppa: Under gruppearbeid, når gruppen skal presentere noe, kan barnet si en del av svaret sammen med en annen elev i gruppa. For eksempel: “Vi fant ut at…”.
15. Si navnet på et fag sammen: Når læreren spør hvilket fag klassen skal ha neste, kan du og en annen elev eller læreren si navnet på faget sammen, for eksempel “matematikk” eller “norsk”.